Fra sakte- til hurtiglading - uten å bruke mer energi
Elbussene har inntatt gatene, uten at ladeinfrastrukturen har økt i samme takt. I Bergen har Tide gått fra saktelading av elbusser, til smart ladesystem med høy effekt. En stor del av løsningen skyldes et mobilt batteri og kompetanse fra Skagerak Mobil Energi.
På Flesland i Bergen får mellom seks og 12 av de elektriske bussene til Tide fylt batteriene når de trenger det. Fra solcellepanelene på taket strømmer det elektrisk energi inn i et stort batteri som utligner effekttopper, og bidrar til hurtiglading av el-bussene. Men slik har det ikke alltid vært.
– Elektrifiseringen av bussene har skutt fart, men det kan ofte være utfordrende å få nok strøm frem til ladeinfrastrukturen som må følge med, forteller Daniel Fanavoll, teknisk leder i Tide.
De siste årene har Tide økt antallet ladepunkter fra åtte til 12 ved Flesland.
– Laderne som ble installert tidlig på lokasjonen hadde ikke muligheten for å fordele effekten mellom seg etter behov, dette gjorde at man måtte låse av effekt til hvert enkelt ladepunkt. Vi kom til et punkt der vi måtte se etter muligheter til å kunne styre denne effekten på en god måte, forteller Fanavoll.
Ved Flesland ønsket busselskapet å øke kapasiteten, men støtte på flere utfordringer.
– Vi hadde behov for å øke ladekapasiteten, men kostnadene ville blitt store dersom vi skulle bygget ut en ny trafo og grave til høyspentkabel.
Bussoperatøren startet dermed et pilotprosjekt for å få i gang et smart energisystem, med økt kapasitet til laderne.
Helhetlig energisystem
Solcellepanelet på taket hos Tide produserer rundt 200 000 kWh. En tredjedel av kraftproduksjonen ble sendt rett ut på strømnettet, til tider da både forbruket og prisen var lav. Det siste halve året har et av Skagerak Mobil Energis store anleggsbatterier stått parat til å samle opp og pøse på med energi, som en innleid ressurs i Tides pilotprosjekt.
– Det elektriske anlegget var ikke rustet til å gå fra sakte- til hurtiglading. Vi foreslo oppgradering av anlegget, fikk inn smart styring av alle laderne, og fjernet flaskehalser i systemet, sier Joachim Mehl Våge i Skagerak Mobil Energi.
Fra bygget til laderne var det en flaskehals som begrenset lading fra 120 til 35 kilowatt på fire av seks ladestasjoner. Det betyr at elbussene brukte unødvendig mye tid til å lade.
– Nå har Tide mye mer fleksibilitet i ladingen sin. Nå får bussene så mye effekt som mulig, uansett hvilken lader de plugger inn. Det gir mulighet til å benytte bussene i flere omganger, og hindrer dødtid der bussene står til lading, sier Våge.
Mobilt batteri
Prosjektet hos Tide har vært en intrikat og spennende oppgave, forteller Våge i Skagerak Mobil Energi.
– Vi har fått bidra med mer enn bare et batteri. Vi har hatt en prosjekterende rolle, og sørget for at de får best mulig utnyttelse av solenergien de produserer. Vi passer også på at logistikken er optimal, ved å bedre energiflyten, gjennom pilotprosjektet og etterpå, sier Våge.
Hos Tide bidrar det 576 kilowattimer-store batteriet fra Skagerak Mobil Energi på tre områder:
- Lagring av solenergi
- Utjevner effekttopper under hurtiglading (peakshaving)
- Muliggjør økt effektuttak på samtlige ladepunkt
Smart hurtiglading
– Vi er veldig godt fornøyde med samarbeidet med Skagerak Mobil Energi. De er veldig på, og vi har løpende dialog. Skagerak Mobil Energi gjorde de eldre laderne smarte, og det hadde ikke vært mulig uten deres kommunikasjonsmodul, sier Fanavoll i Tide.
Nå som pilotprosjektet er godt i gang sitter han og kollegaene igjen med mye ny kompetanse.
– Nettkapasitet er allerede en utfordring i store deler av landet, og den blir større i fremtiden. Kombinert med et kraftsystem som får mer uregulerbar kraft, ser vi god nytte av å være tilkoblet et batteri. Prosjektet med Skagerak Energi har gitt oss mye god lærdom og økt kompetanse om mulighetene ligger i både energilagring og smart effektfordeling, dette kommer bare til å bli mer aktuelt i fremtiden, sier Fanavoll.